Har AGW overtatt for UFO som folkets pseudovitenskap?

bronsealder slange mann

Er det en UFO fra bronsealderen vi ser over slangen/bølgen og som mannen er så redd for?(Helleristning fra Bohuslän i Sverige)

Guardian skriver 21.september 2018 “What is behind the decline in UFO sightings?” Siden 2014 har det vært en klar nedgang i antall observasjoner av UFOer. Litt løslig går dette i artikkelen under kategorien pseudo-vitenskap og kan vi dermed si at folkets generelle interesse for pseudovitenskap som kiropraktikk, astrologi osv er på veg nedover undres forfatteren Philip Jaekl. UFOer som er knyttet til påståtte bortføringer og kommende rominvasjoner har spilt en rolle som skremsel i folkefantasien. I dag vil jeg hevde at det er en enda mer usynlig, luktfri og snikende fiende nemlig CO2 som har overtatt i folkefantasien som trusselen som skal ta oss alle over i en grusommere tilværelse. Det er nemlig nesten umulig å bruke et mobilkamera for å oppdage CO2. Det er mye enklere å se den store “klimagassen” vanndamp, men den er vi så vant til at den kan umulig være så farlig. Den regulerer jo allerede været og dermed klima på jorda sammen med sola.

Men hva er en pseudovitenskap?

Mange definisjoner her

https://www.dictionary.com/browse/pseudoscience:

noun 

any of various methods, theories, or systems, as astrology, psychokinesis, or clairvoyance, considered as having no scientific basis.

Fra Wikipedia:

Pseudoscience consists of statements, beliefs, or practices that are claimed to be both scientific and factual, but are incompatible with the scientific method.[1][Note 1] Pseudoscience is often characterized by contradictory, exaggerated or unfalsifiable claims; reliance on confirmation bias rather than rigorous attempts at refutation; lack of openness to evaluation by other experts; and absence of systematic practices when developing theories, and continued adherence long after they have been experimentally discredited. The term pseudoscience is considered pejorative[4] because it suggests something is being presented as science inaccurately or even deceptively. Those described as practicing or advocating pseudoscience often dispute the characterization.[2]

What Is Pseudoscience? 

 (scientific american)

Hvordan gjøre vitenskaplig eller pseudovitenskaplig arbeid

En forsker på tomatdyrking vil vite om tomatplanter vokser bedre eller dårligere i kompost i forhold til vanlig dyrkningsjord som kan kjøpes i butikk. Forskeren setter opp et eksperiment der han setter 50 tomatplanter i vanlig jord og 50 planter i kompostjord. Etter 3 mnd skal veksten måles.

Siden forskeren ønsker å finne ny kunnskap om dyrking av tomatplaneter så setter forskeren opp to hypoteser. Den første er at det ikke er noen forskjell og den andre at den vokser fortere i kompost enn i vanlig jord. Hva enn resultatet av eksperimentet blir så kan det sies at ny kunnskap er vunnet. Hvis de vokser omtrent i samme vekstrate eller i raskere eller langsommere så vil forskeren ha lært noe. Forskeren er nøye med å bruke distinkt forskjellige hypoteser og vet at bare en hypotese av gangen kan testes. Man kan umulig teste begge. Det alminnelig forventede resultat som er samme vekst kalles null-hypotese og forsøket på ny viten kalles den alternative hypotesen. Det er null-hypotesen som må utelukkes men forskeren er enig med seg selv om 95% signifikans som vil si at minst 48 av plantene på kompost må vokse raskere enn de 50 i vanlig jord gjennomsnittlig gjør for at null-hypotesen kan sies å være falsifisert. Altså må nesten alle tomatplantene vokse raskere i kompost for at null-hypotesen kan falsifiseres. Hvis f.eks. bare 30 er raskere enn gjennomsnitt for vekst i vanlig jord så er ikke null-hypotesen falsifisert. Det er slik naturvitenskap skal drives. Det må være høy signifikans for null-hypotesen for at den skal forkastes. Er det 99% signifikans som er kravet så må faktisk alle plantene vise større vekstrate i kompost enn i vanlig jord for å falsifisere det mest forventede resultat.

Pseudovitenskap etter Karl Poppers definisjon kan åpenbare seg når det gjennomføres eksperiment eller gjøres observasjoner der hypoteser ikke kan falsifiseres. Hvis vår forsker på tomatplanter hadde satt opp en alternativ hypotese som sa at veksten i kompost er forskjellig fra vekst i vanlig jord. Uten at det blir presisert mer eller mindre vekst så vil eksperimentet være ugyldig siden null-hypotesen dermed ville være umulig å falsifisere og eksperimentet ville typisk være av preudo-vitenskaplig type.

For tiden åpenbarer klimavitenskapen slik det er hevdet at 97% av forskerne er enige om at mennesket med sine utslipp av treatomige gasser spesielt og andre endringer på jordoverflaten generelt. Det er to hypoteser som brukes her om hverandre. Klimavitenskapen i dag kan sies å være basert på å vise hva som skjer når CO2 og noen andre tre- eller fleratomige gasser (klimagasser) slippes ut og blir mer eller mindre langvarige i atmosfæren. Den ene hypotesen er at det finner sted en generell oppvarming som følge av utslippene den andre er at det foregår klimaendringer som mindre havis og sterkere stormer også videre som ikke har vært å se før. Sammenliknet med tomatforskeren tilsvarer den første om økt temperatur på jorda som følge av eksperimentet med utslipp av klimagass er en alternativ hypotese mens null- hypotesen er at klimaet “endrer seg”.  Ønskemålet er jo å få “ny kunnskap” så da må eksperimentet eller observasjonssettet tilpasses dette. Som vi har sett er kravet til naturvitenskap at en  null-hypotese må kunne falsifiseres og null-hypotesen om “klimaendringer” kan ikke falsifiseres ettersom ethvert resultat vil kunne brukes for å vise høy signifikans for null-hypotesen og dermed sies at den ikke er falsifisert. Mer nedbør og mindre nedbør, mer is og mindre is, flere stormer og færre stormer blir brukt i denne signifikansen. Den alternative hypotesen om at temperaturen øker som følge av CO2 utslipp har dermed heller ingen mulighet til falsifisering. Man kan bare teste en hypotese av gangen.

Reproducibility, not “differing belief systems” in science

A tweet from an Australian who is entering the scientific community as a paleoclimatologist goes like this:

«The anomalous weather station or reef that survived bleaching is not the point. It’s a strawman argument caused by a fundamental difference of beliefs and values around the climate. We don’t need myth busting – we need to recognise and address differing belief systems»(my boldface)

The scientist in question is Claire Krause calling herself @Clair_science on Twitter and the event is a convention on a joint australian-american meteorology and oceanography AMOS 2018 in Sydney, Australia in February, 2018.

Gavin Schmidt who is heading the key  climate institution the Goddard Space science institute where she also is employed «liked» her tweet without a comment. We cannot be sure that dr.Schmidt totally agreed with her but he had no comments on it.

My point of view is that science is based on testing ideas against measurements. Anomalous measurements cannot be decided for by some “belief system”. Reprocibility or attempts of “myth busting” is a lot more scientific and not addressing differing belief systems!

Reproducibility in science

Measurements can take a lot of different forms but they all essentially lead to some number or numbers that evaluate the idea by making it more or less probable. Ideally with a contrary idea that is made less possible or negligibly possible by a certain standard most scientists agree to in the particular field of research. After that, some other more or less competent scientist must try to replicate the procedure as complete as possible and see if the found probablilties for evalutation of the idea is reproducible. Ideally the idea itself does not need to be evalutated, only the test of the idea. If the results are found to be falsified or not some other researcher should test the idea with another experiment or procedure of some sort and evaluate the probablity of being it falsified or not with a new and different «null-hypothesis» but keeping the original idea intact. Again this work should be reproduced by another group of scientists as similar as possible and give the same results without evaluating the idea itself. This should go on and on and after some time, preferably years or perhaps a whole scientists’ career before being entered into textbooks and considered liable for further work.

The PhD in reproducing past climates Claire Krause seems not to be concerned with reproducing scientific results only by the beliefs behind climate or climate science. To my mind she tries to make critisism look like «myth busting» appearantly thinking of the Discovery show where myths from film and media is being tested. The kind of testing they did in that show mimics reproducing ideas or theories which should normally be the main thing in the process of peer reviewing science. «Myth busting» should be instrumental in science and this person with a PhD fresh in the scientific community seems to have no regard for this.

But she is not alone. Reproducibility in science is an issue both in natural as well as social sciences. Scientists seems to avoid it for convenience or for not insulting their colleags. Such is the case with an Australian fellow scientist of Claire Krause dr.Peter Ridd. It is possible that Krause was thinking of dr.Ridd when she made the remark on weather stations and living coral reefs but he is in bitter conflict with his institution, James Cook university. Not sacked, but accused for being uncollaegial. In the beginning of the process last year he was not even allowed to tell his wife about the case.

In an article on Fox News dr. Ridd does not deny that the coral reefs of the Great Barrier Reef could be in crisis, he only states that the research is failing so one cannot judge properly on the matter. This has obviously insulted or incriminated his fellow scientist and made his university take a stand that he is opposing. He does this after 30 years of research on the matter and many publication on it. The official position of his institution on the state of the Great Barrier Reef(GBR) is that it is in grave danger primarily because of human industrial activity. They are probably taking the belief system mentioned in Krause’s tweet seriously but to dr Ridds opinion not the reproducibility of the results on the state of the GBR. His belief system which he has come to by his research is that like wildfires are a necessary condition for life in the Australian outbacks so is the more or less wrecking of the coral reefs a natural part of a natural cycle.

The comfortable climate?

In another tweet Krause which might give us an idea of her daily thoughts on climate science states that we should return to a «comfortable» climate.

«If we take carbon out of the atmosphere, does the climate bounce back? Andrew Lenton says no! The climate system is complex, and doesn’t move in a straight line. We may not be able to get back to the the climate we we’re comfortable with.(my boldface)»

(https://mobile.twitter.com/Claire_Science/status/960397144191508480)

I wonder what scientific value the concept of «comfortable» climate has. I suppose it is compared to the hypothetical future catastrophic climate condition they postulate for the next 100 years. I think that the same «belief system» is necessary to understand what a comfortable climate is.

Her answer to me about what comfortable climate was

«By comfortable climate I simply meant familiar climate; climate we know how to operate in.»
https://mobile.twitter.com/Claire_Science/status/961042847108538369

This is where belief systems and not science lead you to.